Nå er det lenge lenge siden sist jeg skrev. Det har tatt tid å skulle falle til ro og føle at vi kan slappe av og at vi er endelig trygge og at vi er
hjemme.
I juli dro vi 3 uker til gran canaria hvor vi pustet ut og nøt sol og varme, etter en fryktelig slitsom vår. Det hele føles som en vond drøm nå, hvor jeg ikke helt forstår hva som skjedde eller hvordan jeg klarte å holde hodet oppe i den perioden. Men takket være fantastisk familie, gode bekjente og helt sikkert skjebnen og høyere makter som hadde en finger med i spillet, så endte det godt. Her ute i havgapet. Det føles riktig nå. Som om det var meningen.
Mye har skjedd. Vi har fått hund. En nydelig valp, som har fått navnet Luna. Vi har i flere år ønsket oss hund, men verken energien eller tiden har strukket til. Og vi har ikke bodd riktig hundetilpasset heller. I sommer bstemte vi oss for å prøve oss som hundeeiere i løpet av høsten, og da vi var i spania, kom jeg over en annonse på facebook om et valpekull i Bergen, og vi ble totalt forelsket i en tispevalp. Etter samtaler med oppdretter, ble det bestemt at valpen skulle flytte til oss allerede 1 uke etter vi kom hjem fra ferie. Det ble stor jubel da jeg fortalte ungene dette.
Da det var halvmåne denne kvelden, og luna har halvt sort og halvt hvitt ansikt, fikk hun navnet Luna, som betyr måne på spansk for dem som ikke vet dette. ;)
Luna er blanding mellom hunderasene Samoyed, Border collie og Golden retriver. Hun er virkelig et passende individ i familien gal. Hun er sta, bestemt, kosete, morsom, snill og utrolig smart.
Hun er også blitt god venn med Lilly, men hun liker ikke at Lilly okkuperer sengen hennes. Da blir hun fortvilet.
I dag er det den første høststormen vi opplever på Møkster.
Vi er "øyfaste". Eller båten er ikke kansellert
enda, men det er like før.
Jeg turte ikke sende Storesøster avsted til skolen, for da hadde hun måttet overnatte i byen mest sannsynlig. Jeg selv skulle vært hos legen og på møte hos BUP, men da hadde jo Lillebror og Luna vært her alene hos min bror. Kontrollfriken Marie, klarte ikke dette. ;) Det er virkelig fasinerende å sitte her og se utover Møkstrafjorden i slikt vær. Huset rister, vinduene er klissvåte og i blant blinker lysene.
De siste ukene har vi hatt skikkelig sommer her på vestlandet. Temperaturen har vært oppe i 25 noen dager og det har blitt mye bading og utetid.
I september hadde også snuppa mi bursdag. Hele 13 år! Vi reiste da inn til byen og feiret det på TGIF som hun hadde ønsket seg. Det er rart at hun er blitt 13 år. Tiden flyr så fort. Jeg er stolt av henne og så glad for at hun er sånn som hun er, selv om vi også har utfordringer. Hun er så fin og grei og godhjertet. Håper hun forblir sånn for alltid.
Jeg har begynt å prøve meg i jobb igjen. Etter å ha slitt psykisk og vært ute av stand til å arbeide de siste årene, har jeg vært så heldig å ha fått en ministilling på skolen her ute. Har avtale med nav om å prøve ut arbeidsevnen min, etter å ha mottatt aap i 1 år. Jeg kommer nok ikke ut i full jobb på endel år, vil jeg tro, men jeg vet jeg har noe kapasitet og ha noe å gå til og å jobbe for, gir meg veldig mye godt, så jeg håper jeg kan klare dette i lengden. Det ville bety mye for meg selv.
På skolen er jeg lærer 1 dag i uken for 2 og 3 klasse. også hjelper jeg noen timer her og der som assistent, og med leksehjelp.
Det er veldig kjekt.
Vi ønsker høsten velkommen og håper den byr på mange spennende stunder og opplevelser.
